Avskjedstale på jobb: slik holder du en tale som treffer

Hvorfor avskjedstalen på jobb er vanskeligere enn den ser ut

En avskjedstale på jobben er en annen øvelse enn en bryllupstale eller en bursdagstale, fordi publikum sjelden er én ensartet gruppe. Du taler til kolleger som har jobbet tett med personen i ti år, og til nyansatte som knapt har rukket å hilse - begge skal føle at talen angår dem.

Situasjonen er også dobbel: enten skal du hedre en kollega som slutter eller går av med pensjon, eller så er det du selv som skal takke for tiden som har vært. Begge roller krever at du treffer en tone som er varm uten å bli klein, og personlig uten å bli privat.

Interne vitser er en klassisk felle - det som er morsomt for de fire som satt på samme kontor i 2019, kan gjøre resten av rommet til tilskuere i stedet for deltakere. Samtidig er tidspresset ofte stort: talen skal helst holdes samme uke som avgangen blir kjent for alvor, eller rett før en travel siste arbeidsdag.

Resultatet blir ofte enten en tale som er trygg, men upersonlig, eller en tale som er personlig for noen få i rommet og uforståelig for resten.

• Publikum spenner fra nære kolleger til nyansatte som ikke kjenner historien
• To ulike situasjoner - tale FOR den som slutter, eller takketale når du selv slutter - krever litt ulik vinkling
• Interne vitser som bare et fåtall forstår, ekskluderer resten av rommet
• Tidspress rett før markeringen gjør at talen ofte skrives i siste liten
• Uklarhet om hvem som egentlig takkes, gjør talen vanskelig å følge

Det vanlige: CV-oppramsing, generiske lykkeønsker eller en tale som blir en roast

Den vanligste snarveien er å ramse opp stillinger, årstall og prosjekter som om talen var et muntlig CV. Det høres grundig ut, men sier egentlig ingenting om hvem personen er eller hva de har betydd for de som blir igjen.

En annen vanlig løsning er å holde seg til trygge, generiske fraser - at kollegaen har vært flott å jobbe med og at man ønsker lykke til videre - som er hyggelige nok, men som kunne vært sagt om nesten hvem som helst. Da mister talen den ene tingen den skal levere: at akkurat denne personen blir sett.

Noen går motsatt vei og lar talen bli en roast full av interne stikk og referanser. Det kan være morsomt i øyeblikket for de som var der, men det ekskluderer resten av rommet og risikerer å stjele fokus fra selve takken.

Når du selv skal holde takketalen ved egen avgang, er den vanlige fellen å prøve å takke absolutt alle ved navn. Det blir fort en lang liste ingen husker, i stedet for noen få historier som faktisk sitter igjen.

• CV-oppramsing av stillinger og årstall uten en eneste konkret historie
• Generiske fraser som kunne vært sagt om hvem som helst i firmaet
• Interne vitser og stikk som bare noen få i rommet forstår
• Å prøve å takke alle ved navn i stedet for å velge noen få gode historier
• Uklar avslutning - ingen skjønner om talen er ferdig eller ikke

En struktur som funker - uansett hvilken side av bordet du står på

Bruk samme grunnstruktur enten du taler FOR kollegaen som slutter, eller holder din egen takketale: felles historie (hvordan dere kom i kontakt, eller hva som har preget tiden på arbeidsplassen), hva personen har betydd (for deg, for teamet, for stemningen på jobb), og et ønske for veien videre. De tre delene gir talen retning og gjør det lett å vite når du er ferdig.

Velg én til to konkrete historier fremfor en lang liste av gode egenskaper. En historie om da kollegaen løste en krise på tampen av en frist, sier mer enn ti adjektiver, og den er lettere å huske for alle som hører den.

Humor på jobb funker best når den er inkluderende - noe alle i rommet kan nikke gjenkjennende til, som en kjent frase kollegaen alltid sa, eller en vane hele avdelingen kjenner igjen. Unngå historier som krever at man «var der» for å henge med.

Sikt på 2-4 minutter høytlest. Det er nok til å fortelle en god historie og runde av med et ekte ønske, og kort nok til at talen ikke stjeler for mye tid fra resten av markeringen.

• Åpning 1, for kollegaen som slutter: «Da [navn] begynte her, visste ingen av oss hvor mye [navn] skulle komme til å bety for dette teamet.»
• Åpning 2, med en gjenkjennelig historie: «De fleste av oss har minst én historie om [navn] og [kjent situasjon] - jeg skal fortelle min favoritt.»
• Åpning 3, for egen takketale: «Da jeg fikk beskjed om at dette skulle bli min siste uke her, var det denne talen jeg gruet meg mest til - fordi hvordan takker man egentlig for [antall] år?»
• Mini-mal, tale for kollegaen: felles historie → hva personen har betydd for teamet → ønske for pensjonisttilværelsen eller neste jobb
• Mini-mal, egen takketale: hva tiden her har gitt deg → én til to konkrete kolleger eller øyeblikk du vil trekke frem → et ønske for de som blir igjen
• Unngå: CV-oppramsing, interne vitser som ekskluderer, og å prøve å takke alle ved navn

Uken før: slik forbereder du talen uten stress på selve dagen

Start i god tid, gjerne en uke før markeringen, ved å samle inn historier fra andre kolleger. Spør et par personer som har jobbet tett med den som slutter (eller med deg, hvis det er din egen takketale) om et minne de har - ofte dukker det opp en historie du hadde glemt, eller aldri visste om.

Skriv et førsteutkast tidlig, og legg det bort et par dager før du leser det igjen. Da er det lettere å høre hvilke setninger som høres fine ut på papir, men som butter når de sies høyt.

Øv talen høyt minst én gang før selve dagen, gjerne for en kollega du stoler på eller hjemme for familien. Det avslører tempo, lengde og om vitsene faktisk lander.

Sjekk med den som organiserer markeringen når på programmet talen din skal holdes, og om det er noe praktisk du bør vite - som om det skal overrekkes en gave eller et kort rett før eller etter talen.

• En uke før: spør et par kolleger om historier eller minner du kan bruke
• 5-6 dager før: skriv et førsteutkast, legg det bort noen dager
• 2-3 dager før: les gjennom igjen med friske øyne, kutt det som ikke trengs
• Dagen før: øv høyt minst én gang, gjerne for noen andre
• På dagen: avklar rekkefølge og eventuelle praktiske innslag med den som organiserer

Zenframe holder styr på markeringen mens du fokuserer på talen

En avskjedsmarkering på jobb har som regel flere praktiske deler enn selve talen - hvem som holder tale når, om det skal være kake eller lunsj, og hvem som tar seg av en eventuell gave. Events-modulen i Zenframe samler dette på ett sted, slik at planleggingen ikke lever i tredve forskjellige tråder.

Du kan sette opp en enkel tidslinje for dagen, dele den med de som er involvert i planleggingen, og legge inn en påminnelse for når talen skal holdes - så du kan bruke tiden din på å øve i stedet for å huske logistikk.

• Samlet oversikt over program, taler og praktiske innslag i events-modulen
• Delt tidslinje så alle involverte i planleggingen ser samme oppdaterte plan
• Påminnelser i forkant, så forberedelsen til talen ikke drukner i praktisk logistikk

Kjappe tips

• En uke før: spør et par kolleger om historier eller minner du kan bruke
• 5-6 dager før: skriv et førsteutkast, legg det bort noen dager
• 2-3 dager før: les gjennom igjen med friske øyne, kutt det som ikke trengs
• Åpning 1, for kollegaen som slutter: «Da [navn] begynte her, visste ingen av oss hvor mye [navn] skulle komme til å bety for dette teamet.»
• Åpning 2, med en gjenkjennelig historie: «De fleste av oss har minst én historie om [navn] og [kjent situasjon] - jeg skal fortelle min favoritt.»