Kontakt med besteforeldre som bor langt unna

Hvorfor gode intensjoner ikke blir til samtaler

De fleste foreldre vil at barna skal ha et nært forhold til besteforeldrene, og de fleste besteforeldre venter på akkurat det. Likevel blir det ofte lenge mellom hver kontakt. Ingen har bestemt seg for å la være. Det bare finnes ikke et naturlig tidspunkt som holder.

Når samtalen skal skje «når det passer», passer det sjelden. Tidlig på ettermiddagen er barna i barnehage eller på skole, og på kvelden er alle slitne. Når man endelig setter seg ned, er barnet sulten, rastløst eller bare ikke i humør. Den lille på tre år svarer «ja» og «nei», holder telefonen opp ned og forsvinner etter to minutter.

Da oppstår en liten skuffelse hos begge parter. Besteforeldrene tenker at barnet ikke har lyst, og du tenker at samtalen gikk dårlig. Neste gang er terskelen litt høyere. Det er ikke en konflikt, men en gradvis utglidning, og den blir stort sett bare verre av dårlig samvittighet.

• Samtaler som skal skje «når det passer» blir lett utsatt uke etter uke
• Tidspunktet treffer ofte trøtte, sultne eller opptatte barn
• Små barn svarer kort, og voksne tolker det som at det gikk dårlig
• Besteforeldre vil ikke forstyrre og venter på at dere tar kontakt
• Dårlig samvittighet gjør terskelen høyere, ikke lavere
• Tidsforskjell mellom land gjør det vanskeligere å finne et felles tidspunkt

Hva folk vanligvis prøver, og hvorfor det ikke holder

Den vanligste løsningen er å love seg selv å ringe oftere. Det varer gjerne en uke eller to, og så tar hverdagen over igjen. Uten et fast tidspunkt må du hver gang ta en ny beslutning, og beslutninger er det første som faller bort når uken er travel.

En annen vanlig løsning er lange samtaler i helgene. De kan være fine, men de krever at alle har overskudd samtidig, og at barnet orker å sitte stille foran en skjerm i tjue minutter. For små barn er det nesten umulig. Resultatet blir at samtalene blir sjeldne, og at hver av dem bærer for mye forventning.

Mange legger også ansvaret på besteforeldrene: «Ring når du vil». Det høres snilt ut, men besteforeldre vet ikke om det passer, og de ringer ofte midt i middagen eller leggingen. Da blir samtalen kort og litt stresset, og de trekker seg heller tilbake neste gang.

• Å love å ringe oftere uten å avtale tidspunkt
• Sjeldne, lange samtaler som krever mye av barnet
• «Ring når du vil» som gjør at ingen vet når det passer
• Å vente på bursdager og høytider som eneste kontaktpunkter
• Å la den voksne som har mest tid ta alt ansvaret
• Å forvente at barnet selv skal holde samtalen gående

En bedre tilnærming: korte, hyppige og forutsigbare samtaler

Det som fungerer best, er det motsatte av det mange først tenker. Korte og hyppige samtaler slår lange og sjeldne. Ti minutter en fast dag, hver uke, gir barnet noe å forholde seg til. Det vet at «på tirsdager prater vi med bestemor», og det blir en del av uken på lik linje med fotballtrening.

Samtalen blir lettere når barnet har noe å vise fram. Det kan være en tegning, en ny tann, en klossebygning, et kosedyr eller et sår på kneet. Små barn forteller dårlig i åpne spørsmål som «Hva har du gjort i dag?», men de viser gjerne fram noe. Besteforeldrene kan på sin side vise fram hunden, hagen eller det de holder på med.

Faste spørsmål hjelper begge parter. «Hva var best i dag?» eller «Hva spiste du til middag?» gir barnet noe konkret å svare på, og besteforeldrene vet hva de kan spørre om. Etter noen uker blir spørsmålene en liten tradisjon, og barnet kan ofte begynne å svare før spørsmålet er stilt.

• Ti minutter hver uke er bedre enn en time hver tredje måned
• La barnet ha noe å vise fram, for eksempel en tegning eller en klossebygning
• Bruk de samme to eller tre spørsmålene hver gang
• La samtalen gjerne ende før barnet er lei
• Velg et tidspunkt der barnet vanligvis har overskudd
• Godta at «ja» og «nei» er et fullverdig svar fra en treåring

Slik ser en ukerytme ut i praksis

Velg én fast dag og ett fast klokkeslett, og snakk om det først med besteforeldrene. Spør hva som passer for dem, og finn så et tidspunkt som også passer barnas døgnrytme. For mange er tidlig kveld, rett etter middag, et godt valg. Har dere tidsforskjell, kan en helgemorgen være enklere.

Gjør det lite og enkelt. Samtalen varer fem til femten minutter. Barnet har tegningen eller tingen klar, og en voksen sørger for at alt fungerer før barnet kommer. Hvis en uke ikke passer, flytter dere den til dagen etter, i stedet for å hoppe over. En uke som glipper er ikke et nederlag, men rytmen bør finne tilbake raskt.

Mellom de faste samtalene kan det skje små ting. Et bilde sendt midt i uken, en tegning som legges i posten, eller en liten melding om hva som skjedde i dag. Da er den faste dagen høydepunktet i en uke der kontakten allerede lever. Etter hvert blir det slik at barnet spør selv når det er «bestemor-dag».

• Én fast dag og ett fast tidspunkt, avtalt sammen med besteforeldrene
• Fem til femten minutter, og slutt mens det fortsatt er hyggelig
• Barnet forbereder noe å vise fram på forhånd
• Flytt samtalen til dagen etter heller enn å hoppe over
• Send et bilde eller en kort hilsen midt i uken
• Send tegninger eller en liten ting i posten, for eksempel en gang i måneden

Hvordan Zenframe kan hjelpe med rytmen

Zenframe hjelper med den faste rammen rundt samtalene. Når «samtale med bestemor og bestefar, tirsdag kl. 17» står i den felles familiekalenderen, vet alle voksne hjemme om det. Da blir det ikke bare én person som husker det, og planleggingen av middag og henting og levering kan ta hensyn til det.

Barnet kan også se dagen selv. På den felles oversikten, for eksempel på veggdisplayet hjemme, kan en rutine som «bestemor-dag» bli synlig sammen med resten av uken. Barn lærer raskt å kjenne igjen hva som skjer og når, og mange begynner å spørre «Er det bestemor-dag i dag?» uten at noen minner dem på det.

Det gir ro å slippe å huske alt selv. Den faste dagen er en del av familiens rytme, ikke et ekstra prosjekt på samvittigheten. Når rutinene blir synlige hjemme, blir det også lettere å justere når en uke blir annerledes.

• Den faste dagen står i den felles familiekalenderen
• Alle voksne hjemme ser avtalen, ikke bare den som husker alt
• Barnet ser dagen selv på oversikten og kan glede seg
• Rutinen blir synlig sammen med resten av ukens gjøremål
• Det er lett å flytte dagen når uken ikke går som planlagt
• Mindre mas og dårlig samvittighet, mer forutsigbarhet

Kjappe tips

• Én fast dag og ett fast tidspunkt, avtalt sammen med besteforeldrene
• Fem til femten minutter, og slutt mens det fortsatt er hyggelig
• Barnet forbereder noe å vise fram på forhånd
• Ti minutter hver uke er bedre enn en time hver tredje måned
• La barnet ha noe å vise fram, for eksempel en tegning eller en klossebygning