Lære barn å ringe og snakke i telefon

Hvorfor telefonen er vanskelig for barn

Når barnet snakker med noen ansikt til ansikt, får det mye hjelp uten å vite om det. Det ser et smil, et nikk eller et løftet øyebryn, og vet dermed om det er sin tur, om den andre forstår, og om det er greit å fortsette. I telefonen forsvinner alt dette. Det eneste som er igjen, er stemmen.

Pauser blir også vanskeligere å tolke. Er den andre ferdig, tenker den, eller har linjen falt ut? Mange barn lar derfor være å si noe, og blir stille. I tillegg er det uklart hvem som skal begynne. Den som ringer, må vite hva som skal sies først, mens den som tar telefonen, må svare på noe uten å vite hvem det er.

For barn som sjelden har prøvd, kan dette kjennes som å bli satt på scenen uten manus. Svar som «mm» og «vet ikke» er ofte barnets måte å komme seg ut av situasjonen på, ikke uvilje. Å forstå friksjonen gjør det lettere å være tålmodig og å legge opp øvingen riktig.

• Ingen ansiktsuttrykk eller kroppsspråk å støtte seg på
• Pauser er vanskelige å tolke: ferdig, tenker eller brutt linje?
• Uklart hvem som begynner og hvem som avslutter
• Barn får sjelden øvd, fordi det meste foregår via meldinger og video
• Stillhet og korte svar er ofte usikkerhet, ikke uvilje

Det de fleste prøver, og hvorfor det ikke holder

Den vanligste løsningen er å rekke barnet telefonen og si «si hei til bestemor». Det går ofte fint i ti sekunder, så blir det stille, og voksenpraten tar over. Barnet har egentlig ikke øvd på noe, bare stått ved siden av.

En annen vanlig tilnærming er å vente til barnet blir eldre og la det løse seg selv. Men uten øving kommer ikke sikkerheten av seg selv. Mange blir tenåringer og voksne som unngår telefonen. Andre foreldre prøver å presse: «Ring og spør om du kan komme!» Det kan gjøre barnet enda mer nervøst, spesielt om det første forsøket går dårlig.

Det som mangler, er litt struktur: noen enkle steg barnet kan holde seg til, en trygg første mottaker og en lav terskel for å øve ofte nok til at det blir kjent.

• Å rekke over telefonen uten forberedelse gir et kort «hei» og så stillhet
• Å vente til «det går over» gir sjelden mer trygghet
• Press og «ring nå» kan øke nervøsiteten
• Å snakke for barnet tar bort øvingen
• Uten steg vet ikke barnet hva det skal si etter hilsenen

En enkel struktur: fire steg og en trygg start

Gi barnet en liten oppskrift med fire steg. Første steg er å hilse og si hvem man er: «Hei, det er Mia.» Andre steg er å si hvorfor man ringer: «Jeg lurte på om jeg kan komme på besøk på lørdag.» Tredje steg er å lytte og svare på det den andre sier. Fjerde steg er å avslutte pent: «Takk, ha det!» og så legge på etter at den andre har sagt ha det.

Øv først hjemme, uten ekte mottaker. Bruk to leketelefoner, eller to mobiler som ikke er koblet til noen. La barnet ringe deg som butikk, bakeri eller dukkens lege, og bytt roller slik at barnet også får høre hvordan det er å svare. Si høyt hva som er lett å glemme: snakk litt langsommere, og vent på at den andre svarer. En pause er greit.

Når barnet er klart for ekte samtaler, velg en trygg voksen som er forberedt, for eksempel en besteforelder, onkel eller nabo som kjenner barnet. Avtal på forhånd hvem som ringer, hva samtalen skal handle om, og at den voksne gir barnet god tid, stiller enkle spørsmål og roser innsatsen. Hold første samtaler korte, gjerne under to minutter.

• Steg 1: Hilse og si hvem du er
• Steg 2: Si hvorfor du ringer
• Steg 3: Lytte, svare og stille et lite spørsmål tilbake
• Steg 4: Avslutte med takk og ha det
• Øv med lek først, så med en forberedt trygg voksen
• Skriv stegene som en liten lapp ved telefonen første gangene

Slik blir det en liten fast vane i uka

Det som gir fremgang, er ikke lange økter, men små og forutsigbare. Velg én fast dag i uka, for eksempel søndag ettermiddag eller en ettermiddag etter at maten er spist, hvor barnet ringer en trygg voksen. Det kan være samme person hver uke, slik at samtalen blir kjent og lett.

Bytt gjerne ut innholdet litt over tid. Første uker kan barnet bare si hei og fortelle hva det har gjort i dag. Senere kan det ringe for å spørre om noe konkret, bestille en pizza på lek, eller avtale tidspunkt for et besøk. Ukjente telefonnumre er en egen liten øvelse: lær barnet å ikke svare på ukjente numre alene, men hente en voksen, eller svare «Jeg kan ikke snakke nå, kan du ringe på nytt?» hvis en voksen har sagt at det er greit.

Bruk også en rolig stund til de viktigste tingene å kunne. Barnet bør kunne foreldrenes telefonnummer, gjerne øvd som en rytme eller sang, og vite hva nødnummeret er der dere bor, uten at det står her. Øv på hva man sier: hvem man er, hvor man er og hva som har skjedd. Gjør det ikke skummelt, bare til noe vi kan.

• Én fast dag i uka, kort samtale på 2–5 minutter
• Samme trygge mottaker i begynnelsen, så flere
• Øv på ukjente numre: ikke svar alene, hent en voksen
• Lær foreldrenes nummer som en rytme eller sang
• Vit hva nødnummeret er der dere bor, og øv hva man sier
• Rose innsats, ikke perfekte samtaler

Hvordan Zenframe kan støtte vanen

En vane blir sjelden til av gode intensjoner alene, den trenger et fast sted i uka. Når øve- eller ringedagen er lagt inn i den felles familiekalenderen, vet både barnet og alle voksne når den er. Besteforelderen som skal være mottaker, kan også få vite tidspunktet på forhånd, slik at samtalen ikke kommer overraskende.

Barn føler seg tryggere når det de skal gjøre, er synlig. Zenframes rutiner og ukeplan gjør at «ringe bestemor» står sammen med resten av dagens oppgaver, med et lite avkrysningsmoment når det er gjort. Det gir barnet en følelse av å ha fått til noe, uten at foreldrene må minne på hver gang.

Kalenderen og rutinen er det som holder øvingen i gang: den faste dagen står der hver uke, og barnet kan selv se hva som venter.

• Legg den faste øve-/ringedagen inn i felles familiekalender
• La alle voksne se avtalen, slik at mottakeren er forberedt
• Gjør rutinen synlig for barnet sammen med dagens andre gjøremål
• Kryss av når samtalen er gjennomført, og la barnet få æren
• Hold rytmen enkel: én liten ting, hver uke

Kjappe tips

• Én fast dag i uka, kort samtale på 2–5 minutter
• Samme trygge mottaker i begynnelsen, så flere
• Øv på ukjente numre: ikke svar alene, hent en voksen
• Steg 1: Hilse og si hvem du er
• Steg 2: Si hvorfor du ringer